Så vel i Vesten som i egne øyne har Russland i flere århundrer skapt både frykt og forhåpninger. I våre dager har frykten overtaket; nesten hundre tusen russere har flyktet siden krigen brøt ut mellom de to nabolandene.
Frykten skyldes landets autoritære styresett. Forhåpningene er knyttet til de tanker som er formidlet gjennom blant annet den russiske litteraturen og den åndstradisjon som eksisterer i landet.
Det er utenkelig at Russland nå skal bli medlem i EU eller NATO. Russland har alltid betraktet seg selv som – og blitt betraktet av flere tenkere i Vesten – som et definitivt annerledes sted enn Europa. Det forvalter verdier som er annerledes – og til og med glemt – i Vesten.
Filosofen Johann Gottfried von Herder (1744 – 1803) omtalte Russland som «Menneskefremtidens land»; den danske litteraturkritikeren Georg Brandes (1842 – 1927) avslutter sin reiseskildring fra Russland med ordene «Sort Jorde, frugtbar Jord, ny Jord […] Moderskjødet for nye Virkeligheder og ny Mystik – Russland og Fremtiden. Antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner (1861 – 1925), skildrer en rekke steder Russland som et fremtidig, broderskapets rike.
Disse drømmene om Russland som fremtidens sted deles også av en rekke russiske intellektuelle, både i fortiden og nåtiden. Den fellesnevner vi kan finne både i de russiske fremtidsvyene og de vestlige, er opplevelsen av at Russland er bærer av en større og mer dyptgripende åndelighet enn Vesten. Den forestillingen går helt tilbake til 1500-tallet og har sammenheng med den russiske ortodoksi. På 1800-tallet og frem til i dag har landet da også fostret forfattere og andre kunstnere av enorme dimensjoner – det er nok å nevne Fjodor Dostojevskij.
Likevel er landet, både i historien og i dag, preget av den faktiske virkelighet som både er grusom og blodig.
Forfatteren Peter Normann Waage har arbeidet med russisk litteratur og idéhistorie i 50 år og vil kaste lys over forholdet mellom Russlands tilsynelatende edle, åndelige virkelighet og den ytre sett brutale virkeligheten.
Entré kr 150