Tidligere arrangementer

Wergelandakademiet i samarbeid med Cinemateket inviterer til seminar om barndommen

Vi skaper et rom og en plattform for mennesker som har felles verdier, og brenner for å gi barna som vokser opp en solid «grunnmur» i livet, hvor langsomhet, nærvær, tilknytning, forbindelse, etterligning, lek, mening og læring er stikkord. I en tid med mange digitale distraksjoner og fristelser er det en utfordring å finne måter vi kan ta livet tilbake for barna våre.

Hva kan vi gjøre?

På midten av 90-tallet hadde vi folkeaksjonen «FOR 6-åringen»
Er tiden kanskje moden for en folkeaksjon FOR barndommen?

Se detaljert program for seminaret og praktisk info på programsiden til Cinemateket.

Billetter må kjøpes på lenken til Cinemateket.

Det blir en times pause hvor det vil være mulig å kjøpe lunsj
på restauranten Lemongrass (i Cinematekbygget) eller et annet hyggelig spisested i nærheten.

Kjære venner av Henrik Wergeland!

Før pandemien hadde Wergelandakademiet en ti års lang tradisjon med å feire Wergelandsdagen 17. juni i Damstredet. Denne tradisjonen ble brutt under pandemien, men nå er vi glade for å kunne feire igjen! Denne gang 20. juni.

Da feires Wergelandsdagen ved Veslebrunens stall. Vi møtes ved Henrik Wergelands grav klokken 17.45 for å legge blomster på graven, og går sammen til Hammersborg barnehage i Damstredet, der stallen ligger. Tema for dagen blir Henrik og Amalie Sofie. Opplesning, miniforedrag og musikalsk innslag. Lett forfriskning. Arrangementet varer i cirka to timer og er gratis.

Velkommen til nyåpning av gammel tradisjon 20. juni 2024.

Hilsen styret i Wergelandakademiet

Den historiske tragedien Richard III er et studium i intrige og maktsyke, manipulasjon og bedrag blant de kongelige familiene York og Lancaster under rosekrigene i 1400-tallets England. Richard av York har som forsett å bli konge av England for enhver pris, og skyr ingen midler for å rydde sine nærmeste av veien. Til slutt blir han likevel innhentet av de avdødes gjenferd og realitetene snur seg mot ham på slagmarken. Stykket ble skrevet av William Shakespeare i 1592, og har vært inspirasjonskilden til senere kongedramaer både på teaterscenen og tv-skjermen.

Filmatiseringen fra 1995 er regissert av Richard Loncraine (som også sto bak Band of Brothers) og blant skuespillerne finner vi Ian McKellen, Maggie Smith, Annette Bening og Robert Downey Jr.

Før filmen blir det en kort introduksjon til filmen ved Sigrid Salen.

Dramaet Othello utspiller seg rundt en fiktiv tyrkisk invasjon av venetianske Kypros rundt år 1570. Othello er en populær og fremgangsrik general i den venetianske hæren, men misunnelse, bitterhet og målrettet manipulering omkring ham, både blant hans underordnede og rivaliserende beilere, vever ham inn i et giftig nett av mistenksomhet og sjalusi som til slutt får fatale konsekvenser. Stykket defineres som en tragedie og ble skrevet av William Shakespeare i 1603.

Stykket spenner bredt over temaer som rasisme, sjalusi, kjærlighet og forræderi, og er bakgrunn for mange psykologiske studier. Filmatiseringen fra 1995 med Laurence Fishburne og Kenneth Branagh i hovedrollene tar utgangspunkt i det originale manuskriptet, men er kortet litt ned og tilpasset til filmlerretet av regissør Oliver Parker.

Før filmen blir det en kort introduksjon ved Asgeir Kydland Lysdahl.

Vi inviterer igjen til byvandring med kunsthistoriker Frithjof Bringager. Denne gangen følger vi en ny rute som kan knyttes til Henrik Wergelands oppvekst, liv og ettermæle: Vi besøker først Camilla Collett-statuen og kaster et blikk på hans barndom på Eidsvoll gjennom søsterens tekster. Deretter beveger vi oss til Carl-Johan-statuen og penser inn på hans spenningsfylte forhold til kongen i liv og diktning. Deretter går vi til Grotten for å høre om husets historie og lytte til dikt fra hans senere år i hovedstaden. Vi avslutter ved Bergsliens statue av Wergeland i Studenterlunden – som ble avduket 36 år etter hans død foran hundrevis av mennesker fra alle lag av Oslos befolkning og med Bjørnsons berømte tale om nasjonalpoeten.

Den årlige Wergelanddagen 17 . juni arrangeres i år på Ingeborg Refling Hagen Kulturhus Fredheim på tangen.

Et variert program for og med barn og voksne, med leker, fiskedam, dukketeater, hesteskyss, dans, dramatiseringer, dikt, sang og spill. Ulike sider ved Henrik Wergeland vises: Den dramatiske, den politiske og den lyriske.

Kåseri ved historiker og Wergeland-biograf Odd Arvid Storsveen: «Henrik Wergeland og de fattige klasser». Tablå fra Hassel-Nødder med duoen Lørum & Larsson. Ungdommens tale og trompetspill ved Alf-Eivind Koichi Fujita Steen. Solosang ved Sigmund Lahn akkompagnert på piano av Nicolai Arctander Karlsen. Wergelands ungdomsfarse Irreparabile Tempus ved Grav litteratur- og teatergruppe (Bærum). Diktet Svalen ved et knippe barn og voksne, inkludert dans ved barn fra Bygdø allé suttung (Oslo) og harpespill ved Solveig Schürmann, m.m.

Henrik Wergeland var en stor beundrer av Shakespeare og nedslagene av hans dramatikk. I år ønsker Wergelandakademiet derfor å løfte fram Shakespeares diktning slik den er blitt aktualisert og fortolket på film fra 1980-årene og fram til i dag. Først ut er «Kjøpmannen i Venedig», og til høsten kan vi glede oss til «Othello» og «Richard III». I forkant av filmene gir vi en kort kunsthistorisk introduksjon til dramaet, og vi går raskt igjennom hendelsesforløpet og motivene slik at filmene blir lettere å følge. I etterkant innleder vi en samtale rundt filmen og det blir anledning til å stille våre eksperter spørsmål.

«Kjøpmannen i Venedig» (2004) er lagt til Venezia på 1500-tallet. Skuespillet blir betraktet både som en komedie og en tragedie. Komedien knytter seg til skildringen av kjærlighetens ulike utfordringer og forvekslinger , med en rekke sterke kvinner i sentrale roller. Tragedien knyttes særlig til behandlingen av jødene i byens ghetto. Her spiller den griske, jødiske pantelåneren Shylocks triste skjebne en hovedrolle.  Stykket tematiserer antisemittismen på Shakespeares tid, noe som gjør det krevende å unngå framstillingen av jøden som rasistisk preget karikatur, både på scene og film.  

For Wergeland var stykket av stor betydning som inspirasjonskilde i hans arbeid for jødenes sak i Norge. Han skrev selv et drama med handling fra renessansens Venezia: «Venetianerne eller Venskab og Kjærlighet» (1843). Flere steder i  forfatterskapet siterer han direkte fra Shakespeares tekst. Filmatiseringen fra 2004 er både tids- og teksttro, med dagens Venezia som vakker og effektfull ramme. Noen av tidens fremste filmskuespillere har viktige roller. Al Pacino spiller den krevende rollen som jøden Shylock, Jeremy Irons den melankolske Antonio og Joseph Fiennes hans forelskede venn Bassanio.

Introduksjon til filmen blir gitt av kunsthistoriker Frithjof Bringager.

Serien skal gi en aktuell innføring i sentrale verk av Shakespeare, samtidig som mange av filmatiseringene er selvstendige kunstverk på mediets egne premisser. Hans tekster, både dramaer og komedier, har blitt adaptert og filmatisert utallige ganger gjennom filmhistorien av tidens fremste regissører – noen bokstavtro og realistiske, andre friere og mer subjektive.  Vi håper at visningene vil gi fornyet interesse både for Shakespeares tekst og for filmen som aktualiserende og fortolkende medium. 

Så vel i Vesten som i egne øyne har Russland i flere århundrer skapt både frykt og forhåpninger. I våre dager har frykten overtaket; nesten hundre tusen russere har flyktet siden krigen brøt ut mellom de to nabolandene.

Frykten skyldes landets autoritære styresett. Forhåpningene er knyttet til de tanker som er formidlet gjennom blant annet den russiske litteraturen og den åndstradisjon som eksisterer i landet. 

• 

Det er utenkelig at Russland nå skal bli medlem i EU eller NATO. Russland har alltid betraktet seg selv som – og blitt betraktet av flere tenkere i Vesten – som et definitivt annerledes sted enn Europa. Det forvalter verdier som er annerledes – og til og med glemt –  i Vesten.

Filosofen Johann Gottfried von Herder (1744 – 1803) omtalte Russland som «Menneskefremtidens land»; den danske litteraturkritikeren Georg Brandes (1842 – 1927) avslutter sin reiseskildring fra Russland med ordene «Sort Jorde, frugtbar Jord, ny Jord […] Moderskjødet for nye Virkeligheder og ny Mystik – Russland og Fremtiden. Antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner (1861 – 1925), skildrer en rekke steder Russland som et fremtidig, broderskapets rike. 

Disse drømmene om Russland som fremtidens sted deles også av en rekke russiske intellektuelle, både i fortiden og nåtiden. Den fellesnevner vi kan finne både i de russiske fremtidsvyene og de vestlige, er opplevelsen av at Russland er bærer av en større og mer dyptgripende åndelighet enn Vesten. Den forestillingen går helt tilbake til 1500-tallet og har sammenheng med den russiske ortodoksi. På 1800-tallet og frem til i dag har landet da også fostret forfattere og andre kunstnere av enorme dimensjoner – det er nok å nevne Fjodor Dostojevskij. 

Likevel er landet, både i historien og i dag, preget av den faktiske virkelighet som både er grusom og blodig. 

Forfatteren Peter Normann Waage har arbeidet med russisk litteratur og idéhistorie i 50 år og vil kaste lys over forholdet mellom Russlands tilsynelatende edle, åndelige virkelighet og den ytre sett brutale virkeligheten. 

Entré kr 150

Publisisten Wergeland i lys av sin samtid

Tett på dikterens førsteutgaver av bøker og trykksaker

 I løpet av sitt korte liv utga Henrik Wergeland bøker og andre trykksaker i et utrolig antall og tempo – i ettertid samlet i 23 tykke bind. Her finnes alt fra korte avisinnlegg og enkle skillingstrykk beregnet på allmuen, til påkostede bokutgivelser med eliten som målgruppe. I Oslo katedralskoles gamle bibliotek finnes nå mesteparten av hans utgivelser i førsteutgave, mange med dedikasjoner og personlige hilsener fra forfatteren. Dette sjeldne materialet er nå publisert og vitenskapelig kommentert i en praktbok, «Bibliotheca Wergelandiana». Denne utgivelsen er foranledningen til seminaret.

I bibliotekets Wergeland-samling kommer vi tett på skribenten og dikteren slik han ønsket å bli formidlet i sin samtid. For å nå fram til ulike målgrupper var han opptatt av den enkelte publikasjons utstyr og utforming.  Ikke minst benyttet han tidens trykkerier og de tekniske og estetiske mulighetene til fulle i en tid hvor denne virksomheten var et krevende håndverk i rivende utvikling. Wergeland var også her en pioner, antagelig den første norske forfatter som nedla et stort arbeid i formgivningen av sine publikasjoner.

Seminaret vil gjennom foredrag, korte innledninger om og opplesning fra noen av hans tekster i ulike genre, kaste nytt lys over forholdet mellom fysisk publikasjon og innhold, mellom trykksak som kulturhistorisk objekt og tekst som litteratur.

PROGRAM:

• Katedralskolens Wergeland-samling i et bok- og kulturhistorisk perspektiv ved samlingsforvalter dr.phil. Ernst Bjerke 
• Wergelands kjærlighetslyrikk, slik den fremkommer i den første antologien trykket etter hans død. Mag.art. Kristin Lyhmann
• Werdelands diktning for barn, med utgangspunkt i
  «Vinterblommer i Barnekammeret» (1840) cand. philol. Beate Lind
• Wergelands follkeopplysningsskrifter, med utgangspunkt i «For Arbeiderklassen» (1839) Cand. philol. Olaug Kristine Bringager
• Wergelands sjømannsanger, med utgangspunkt i «Samling af Sange og Digte for den norske sjømand» (1839) og «Sidste reis. Sjømands-Vise» (1845). Dr.philos Anne Jorunn Kydland

Moderator er mag.art. Frithjof Bringager, Wergelandakademiet.

Kort pause med kaffe og forfriskninger.

Entré kr 100, ingen påmelding

«Når det spirer en gang i vårt spor er det Wergelands tanker som gror»

Hvordan har Henrik Wergeland inspirert Ingeborg Refling Hagen
i hennes langvarige og varierte pedagogiske kulturarbeid, Suttung, og i hennes forfatterskap?

Frøydis Alvær, forfatter og teaterpedagog, tar for seg hvordan barnearbeidet i suttungbevegelsen brukte og var inspirert av Wergelands forfatterskap og ideer.

Kristin Lyhmann, høyskolelektor, vil gå inn i Suttungteaterets arbeid med Wergelands dramatikk.

Dagne Groven Myhren, professor emeritus, viser tilknytning mellom forfatterskapet til Ingeborg Refling Hagen og Henrik Wergeland.

Billetter kr 100 ved inngangen.

NB: For påmelding, send e-post til styret@wergelandakademiet.no