Henrik Wergeland var en stor beundrer av Shakespeare og nedslagene av hans dramatikk. I år ønsker Wergelandakademiet derfor å løfte fram Shakespeares diktning slik den er blitt aktualisert og fortolket på film fra 1980-årene og fram til i dag. Først ut er «Kjøpmannen i Venedig», og til høsten kan vi glede oss til «Othello» og «Richard III». I forkant av filmene gir vi en kort kunsthistorisk introduksjon til dramaet, og vi går raskt igjennom hendelsesforløpet og motivene slik at filmene blir lettere å følge. I etterkant innleder vi en samtale rundt filmen og det blir anledning til å stille våre eksperter spørsmål.
«Kjøpmannen i Venedig» (2004) er lagt til Venezia på 1500-tallet. Skuespillet blir betraktet både som en komedie og en tragedie. Komedien knytter seg til skildringen av kjærlighetens ulike utfordringer og forvekslinger , med en rekke sterke kvinner i sentrale roller. Tragedien knyttes særlig til behandlingen av jødene i byens ghetto. Her spiller den griske, jødiske pantelåneren Shylocks triste skjebne en hovedrolle. Stykket tematiserer antisemittismen på Shakespeares tid, noe som gjør det krevende å unngå framstillingen av jøden som rasistisk preget karikatur, både på scene og film.
For Wergeland var stykket av stor betydning som inspirasjonskilde i hans arbeid for jødenes sak i Norge. Han skrev selv et drama med handling fra renessansens Venezia: «Venetianerne eller Venskab og Kjærlighet» (1843). Flere steder i forfatterskapet siterer han direkte fra Shakespeares tekst. Filmatiseringen fra 2004 er både tids- og teksttro, med dagens Venezia som vakker og effektfull ramme. Noen av tidens fremste filmskuespillere har viktige roller. Al Pacino spiller den krevende rollen som jøden Shylock, Jeremy Irons den melankolske Antonio og Joseph Fiennes hans forelskede venn Bassanio.
Introduksjon til filmen blir gitt av kunsthistoriker Frithjof Bringager.
Serien skal gi en aktuell innføring i sentrale verk av Shakespeare, samtidig som mange av filmatiseringene er selvstendige kunstverk på mediets egne premisser. Hans tekster, både dramaer og komedier, har blitt adaptert og filmatisert utallige ganger gjennom filmhistorien av tidens fremste regissører – noen bokstavtro og realistiske, andre friere og mer subjektive. Vi håper at visningene vil gi fornyet interesse både for Shakespeares tekst og for filmen som aktualiserende og fortolkende medium.